Blog Image

Inspirasjon

Hvorfor blogger vi?

Her på bloggen legger vi ut forklaringer på hvordan ting lages, nye prosjekter og inspirasjon.
Legg gjerne igjen en kommentar. :-)

Lysglass

Inspirasjon Posted on Wed, February 19, 2014 15:58:46

Lag eget lysglass av syltetøyglass, glasspotter eller kjøkkenglass.

Jeg har brukt never til dekorasjon, men du kan strikke, hekle sy eller hva du vil.

Sørg for at glasset tåler varmen fra lyset.

Jeg setter dekorasjonen løst på utsiden så du kan ta den av hvis glasset må rengjøres.

Husk brannfaren. Jeg bruker bare telys i de minste lysglassene.



Sesongmenneske

Livet i hverdagen Posted on Sat, December 28, 2013 15:40:13

Jeg liker sesonger.
Sesonger gir forandring. Planlagt forandring, ikke forandring i planene.

Jeg liker
ting som er planlagt. Ting som jeg kan planlegge. Ikke nødvendigvis på papiret.
Jeg bruker hodet som planleggingsbok, ikke alltid like vellykket, og har
kanskje bare en liten huskelapp på resten.

Det kan være mange teorier på
hvorfor jeg liker å ha ting ryddig planlagt inne i hodet mitt. Jeg liker å ha
ting på rette rekker. Hvis man kaster et blikk inn på arbeidsrommet mitt, i
drivhuset eller i stua så ser man bevis på at det ikke lar seg gjennomføre i
praksis. Alt for mange faktorer spiller inn som motarbeider de rette rekkene
inne i hodet mitt.

Men gleden
og energien jeg får av å ha det ryddig i hodet mitt kommer familien og de rundt
meg til gode. Jeg har lett for å glede meg til ting. Jeg har lett for å grue
meg til ting også, men noen ganger blir jeg overrasket over at ting jeg har
gruet meg til blir bra allikevel.

Tenk hvor
lett det er å glede seg til våren. Mitt mål på våren er uke 10. Det vil si
begynnelsen av mars. Da begynner oppkjøringen til vårsesongen på gartneriet. Da
kan jeg endelig bli møkkete av jord igjen, stå i veksthuset i varmen å høre
slutten av vinteren renne av taket mens jeg steller med småplanter og nysåning.
Vi er fulle av energi og planer.

I mai gruer
jeg meg litt igjen. Jeg er ikke så glad i 17.mai. Liker ikke å gå og stå i kø,
men hiver på meg bunaden og pusser unger og går i tog, spiser is og roper
hurra.

I juni
overlapper vårsesongen og neversankingen hverandre og tiden blir i knappeste
laget. Men det er fremdeles energi igjen fra vårsesongen og jeg begynner å
planlegge ferie og Finnskogdager. Bare ferien er over og ungene begynner på
skolen nærmer «potisopptainga» seg. Den trenger ikke jeg å planlegge. Da er det
bare å møte opp og jobbe. Godt det og. Forutsigbart, unntatt været da.

Høstsesongen
på gartneriet avsluttes i slutten av oktober. Planene for neste år legges og
arkiveres.

Jul.
Juleforberedelser, advent. Ord jeg
elsker. Ikke for at julebudskapet er viktig for meg, det er stygt å lyve, men
for at jeg liker sesongskifter. Planlegge, handle julegaver, tenne lys, rydde,
skifte farger. I min arbeidsløshet etter at gartneriet er stengt, kan jeg
stulle hjemme og planlegge jul. Helt fram til jeg får jobb på blomsterbutikken
og får julen intravenøst i 2 uker før julekvelden endelig er der.

2 veldig
hektiske uker kulminerer i en totalt arbeidsfri julaften. Svigermor lager
julemiddag. Det eneste jeg gjør er å koke kaffe til kvelds. 1. juledag går med
til å gjøre ingenting. Den største ingentingdagen i året. Ingen planer, ingen
besøk, ingen maser. Alle er fornøyd, mette og lette å ha med å gjøre. Da kan
jeg slenge meg ned med en bok jeg aldri tar meg tid til ellers.

2. juledag
kjenner jeg at jeg har hatt fri lenge nok. Begynner å planlegge igjen. Men hva
skal jeg planlegge nå da? Det er fremdeles 10 og en halv uke igjen til jeg skal
på jobb. Fremdeles en uke igjen av juleferien. Januar står foran meg og peker
nese.

Nyttårsforsetter?
Kanskje jeg skal bli en bedre mamma, mer tålmodig, mindre krevende, slutte å
mase om rydding og lekser. Kanskje jeg skal bli som de andre supermammaene som
i tillegg til full jobb har middagen klar før ungene skal kjøres på trening,
stiller i foreldreutvalg, våger å stikke frem nakken for å kjefte på skolen
eller kommunen eller begge deler når disse har forsømt barna våre og alltid har
hjemmebakt til foreldremøter og skoleavslutninger. Kanskje er det ikke samme mammaen som gjør
alt det der? Kanskje det bare er jeg som tror det. Jeg må løpe innom Kiwi etter
jobb for å kjøpe en rullekake eller en pakke kanelsnurrer før jeg akkurat
nesten ikke rekker ungenes sanginnsats på skoleavslutningen. Innsatsen min blir
litt klumpvis når jeg har sesonger hele tiden. Men når jeg ser på vintersesongen
legger jeg forhåpentligvis inn høygiret og kjører på skoleturer, har middagen
klar, baker og møter ungene ved bussen når de kommer hjem. Jeg tror jeg får
ståkarakter som mor allikevel, selv om jeg ikke har A4 jobb.

Selv om vi
har 3-4 bursdager i de første månedene i året har jeg for lite å planlegge.
Halve gleden med en sesong er jo planleggingen. Nå som julaften og 1. juledag
er gjennomført er jeg mentalt ferdig med jula. Følelsen av å måtte planlegge
noe, men jeg vet ikke hva gjør meg rastløs. Kanskje jeg skal prøve å ikke
planlegge noe? Ta ting på sparket? Si ja til alt og ordne ting ettersom
behovene melder seg. Tror ikke det.

Januar skal
bli ryddesesongen. Så bare gled dere unger!



Julehjerte til døra

Inspirasjon Posted on Wed, November 20, 2013 14:32:11

Med enkle materialer og litt ståltråd blir hjertet en kjempefin dørpynt til jul.

Jeg har brukt en liten einerkvist, et eple på ståltråd og en kanelstang delt i to surret med rød ståltråd. Alt er festet sammen og stukket fast med ståltråd.
Et bånd til oppheng og- vips!!



Lag selv: Mus i votten

Inspirasjon Posted on Wed, November 13, 2013 10:24:53

Lag selv til jul!

Har du en gammel barnevott? Strikk og tov en mus og legg inni. Dekorativ og koselig gave.

Har du ikke vott heller? Strikk det også da vel!

Strikket og
tovet mus

Musen kan
strikkes i forskjellige størrelser alt ettersom hvilket garn du bruker.

Garnet må
være ren ny ull for at det skal toves godt. Et nøste rekker til flere mus.

Jeg tover
arbeidet i vaskemaskin på 40 grader vanlig vask med en spiseskje grønnsåpe.
Toves flere arbeider samtidig, vil de toves bedre. Toves bare et arbeid alene,
er det en fordel å legge ved et gammelt klesplagg for å hjelpe på prosessen.
Prøv deg frem på din maskin og vask heller flere ganger enn å krympe for mye i
første forsøk. Form arbeidet og tørk godt. Husk å fjerne lo fra maskinen.

Materialer:

Garn i brun/gråtoner,
jeg har brukt Rauma Vamsegarn. Fyllvatt,
sort garn til øyne, sort broderigarn til værhår, rosa garn til snute og eventuelt
rødt garn til sløyfe på halen.

4
strikkepinner nr. 6

Slik gjør
du:

Legg opp 21
m fordelt på 3 pinner. Strikk 17 omg.

18. omg. Strikk 2m sammen først på hver pinne = 18m

19. omg. Strikk uten felling

20. omg. Strikk 2m sammen først på hver pinne = 15m

21. omg. Strikk uten felling

22. omg. Strikk 2m sammen først på hver pinne = 12m

23.- 25. omg. Strikk uten felling

26.- 27. omg. Strikk 2m sammen først på hver pinne = 6m

Strikk 2 omg uten felling. Kutt garnet
og dra enden gjennom resten av maskene. Fest tråden på innsiden av arbeidet.

Til ører kan du legge opp 6m og
strikke en firkant frem og tilbake. Klipp ørene ut av firkanten etter toving.
Halen tvinnes av en dobbel garnbit. Alt toves.

Etter toving og tørking broderes
snuten på og fest værhårene. Klipp 4 hakk jevnt fordelt rundt åpningen ca. 2 cm
inn. Fyll musen med fyllvatt og fest halen øverst bak. Brett de 4 bitene mot og
over hverandre og sy de sammen. Klipp ut ører og sy fast. Broder på øyne.

Strikket og tovet vott til mus

Materialer: 50gram rødt Rauma Vamsegarn. 5 pinne nr. 6

Legg opp 32 m fordelt på 4
pinner. Strikk 1rett 1 vrang 2 omg.

Strikk 7 omg glattstrikk.

8. omg. Fell 4m jevnt fordelt. =28m

9. omg. Strikk hullbord: 2m sammen
kast garnet 2 ganger rundt pinnen omg ut.

Dette gir hull til å tre i en tvunnet
tråd.

Strikk 8 omg.

18.omg. strikk 1m, sett de neste 5m
på en sikkerhetsnål og legg opp 5nye masker på pinnen. (tommelhull) fortsett å
strikke omg ut.

Strikk til votten måler 6 cm fra
tommelhullet.

Strikk 2m sammen først på hver pinne
= 24m. Strikk 1 omg. Uten felling. Gjenta de to omg to ganger til. Deretter
felles på hver omg til det er 8m igjen. Kutt garnet og dra enden gjennom
maskene.

Tommel:

Plukk opp de 5 maskene på
sikkerhetsnålen + 5masker på den andre siden og 1 på i hver ende = 12m.

Strikk rundt til tommelen måler 5 cm.
Strikk 2m sammen først på hver pinne til det er 4m igjen. Kutt garnet og dra
det gjennom maskene.

Tvinn en tråd av dobbelt garn som du
trer gjennom hullene. Fest tråder og tov
votten sammen med musen.

Lykke til!

Hilsen Gunn i Hønsehuset ans

www.honsehuset.no



Grytekluter

Inspirasjon Posted on Thu, November 07, 2013 11:37:07

Slik lager du dine egne grytekluter

Du trenger:
Stoff i forskjellige mønstre som er vasket på forhånd for å unngå skjevheter og overfarging ved vask.

Saks

Quiltematte og quiltekniv

Thermovatt/isoleringsvatt

Sytråd i kontrastfarge

Aplikasjonsvlieselin

Stoff-forbruk er oppgitt til 2 stk. grytekluter.

Skjær en bit 15x 31 cm i det lyseste stoffet. (midtpartiet i grytekluten)
lag to remser til kant 4x 31 cm og to remser 4×17 cm i et annet stoff
skjær en bit i kontrastfarge 15x 17 cm.
Legg remsene rette mot rette på de store stykkene og sy en søm med 5mm sømrom. Bruk strykejern å press sømmene.

Del den største biten i to slik at de blir 15 cm lange hver. (den siste cm er for rettskjæring )
Del den minste biten i 4cm remser. Disse sys på hver ende av de store bitene.
Husk å presse sømmene.

Skjær til bakstykke og thermovatt ca 21×21 cm til hver av gryteklutene.
Jeg har lagt i et lag bordfilt også, men det varierer med tykkelsen på thermovatten.

Tegn det motivet du vil ha på aplikasjonsvlieselinet og stryk det fast på stoffet du vil bruke. Klipp ut motivet og stryk det fast på framstykket.


Legg alle bitene oppå hverandre og fest med knappenåler.
Sy rundt motivet med aplikasjonssøm. Jeg syr også noen buer i sidene for at lagene skal sitte sammen. Vær nøye på at ikke stoffet flytter seg mens du syr.

Skjær grytekluten rett i kantene.
Skjær remser i stoff til ytterkant 6cm brede.
Legg remsene rette mot rette på grytekluten litt inn fra kanten som vist på bildet. Sy og press.

Brett remsen på baksiden.

Bruk strykejernet til å presse inn sømrommet og legg remsen så den dekker sømmen fra forrige gang. Snu grytekluten og sy en søm helt i kanten av remsen på framsiden. Det gjør at sømmen nesten ikke synes. Pass på at stoffet ligger riktig på baksiden .
Gjør det samme på de andre to sidene av grytekluten men husk å brette inn sømrommet i hver ende når du syr første sømmen.
Før du syr siste sømmen lager du en hempe av stoffrester og syr den fast i siste sømmen.

Gi motivet de nødvendige detaljer.

Lykke til!!



Rabarbra i juni

Hageinspirasjon Posted on Thu, June 06, 2013 09:50:51

Da jeg var liten, si 8-13 år, var en av minefavorittoppgaver å skjære opp rabarbra som mamma skulle koke til syltetøy, suppe og grøt. Noe skulle kokes med en gang og noe ble fryst ned i melkekartonger til en “vinterdag”.

På 70-tallet var det faktisk snakk om matauk. Vi fisket, saftet og syltet, hadde høner og sanket egg. Kaninene havnet i gryta. Vi bodde slik til at vi hadde muligheten for å dyrke og høste.

10-12 år gammel satt søster og jeg på stabburet og ribba høner som broren min og pappa hadde slaktet. Jeg klarer fremdeles å mane frem lukten av varme, våte fjær etter at høna hadde hatt en tur i kokende vann for at fjærene skulle løsne lettere. Mamma var ikke hjemme under denne seansen. Hun likte ikke slakting.

Solvarme dager i juni satt vi på stabburtrappa og kuttet rabarbra i småbiter og tømte de opp i et brunt, rundt plastikkfat. Trappa var støpt, grov og varm av sola. På riktig varme dager var trappa rett og slett gloheit for nakne føtter. Men på våren var den passe varm og det var godt å kjenne sola i ansiktet mens vi skrelte vekk de grøvste trevlene på “innsiden” av stilken. De store bladene og rot-tuppen lå igjen på komposthaugen bare noen få meter unna der rabarbraen vokste.

Da fatet var fullt, tømte vi oppi vann fra bekken som rant forbi huset vårt og delte tomta i to. Rett ved huset var det en kulp i bekken med en liten bro over til den ville siden av tomta der hvitveis og bregner fikk vokse fritt. Vannet var klart og kaldt og rabarbrabitene svømte rundt i fatet mens jeg ga dem fart med hånda. Fascinerende å se på bitene som fulgte strømmen og hånda mi rundt i fatet.

Etterpå var det inn på kjøkkenet og vente på rabarbrabelønning: grøt eller suppe. Med kanel. Litt ekstra sukker? Ja takk!

I dag kunne jeg endelig etter 3-4 år med stell, flytting av nåværende rabarbratue gå ut i hagen med mitt nyervervede engelske harvesting-trug (sponkurv) og høste rabarbrastilker til suppe. Tua er ikke så stor, men har kommet seg godt etter å endelig ha blitt flyttet ut i solen og fått litt god hestegjødsel fra naboen.

Det ble ikke store “haugen”, men nok til et par melkekartonger som sto klare på benken. Regnskura slapp 3 dråper i hodet mitt på tur inn til kjøkkenbenken. Ingen solvarm stabburtrapp, men lukta av fersk rabarbra er den samme nå som da. Bare lukta og tanken på å prøvesmake får det til å kile bakerst i jekslene.



På trappa i april

Hageinspirasjon Posted on Thu, April 25, 2013 20:20:20

Ikke mange blomstrende planter klarer en kuldenatt på denne tiden av året.

Derfor har jeg som mange andre bare en krukke på trappa. Men hva skal man plante i den krukka?

Jeg liker stemor, men hadde lyst til å tenke utenfor boksen.

Jeg vet hva jeg skal ha til sommeren. Da skal jeg ha en millionbells med fylte lavendelfargede blomster. Men akkurat nå står den i vinduskarmen og ser ut.

Derfor har jeg kjøpt to potteroser på tilbud. En lys rosa og en hvit. Sammen med en mørk alunrot, ( som jeg skal plante i et bed utpå sommeren ), og en eføy som har overlevd inne i vinter synes jeg at det ble vellykket.

Itillegg er jeg veldig glad i den firkantede krukken min, og gleder meg hver gang jeg kan bruke den på trappa.

Selvsagt må jeg huske på å ta den inn i kveld, ellers blir det stemor… 🙂